Det var i fjor mars at Merete bestilte et rottingbord som hun skulle ha i hagen. Nettsiden hun bestilte fra fremstod som norsk med .no-domene, norske priser og språk. Det var først i ettertid at hun oppdaget at siden drev med dropshipping.
Problemene begynte da Merete oppdaget at bordet hadde en leveringstid på 3–4 måneder. Hun forklarer at hun syntes det ble for lenge å vente og valgte å avbestille kjøpet gjennom en kundeserviceadresse som nettbutikken oppga for retur og reklamasjon. Kort tid senere fikk hun beskjed om at e-posten var mottatt og at alt var i orden. Likevel fikk hun to måneder senere en ny e-post om at bordet var sendt.
Hevdet at bestillingen ikke var kansellert
Til tross for avbestillingen fikk Merete en melding om at varen hadde kommet fram til en adresse i Sør-Sverige, og at hun måtte oppgi en forventet leveringsdato.
– Jeg forsøkte å ringe dem for å avklare, men da fikk jeg beskjed om at sentralbordet var midlertidig stengt. Samtidig fortsatte de å skrive at jeg måtte ta stilling til om jeg ønsket å igangsette en retur, forteller hun.
Merete ble stresset og sendte en ny e-post der hun forklarte at hun hadde avbestilt samme dag som hun handlet varen. Da svarte dropshipping-siden at de ikke kunne finne e-posten, og at bestillingen ikke kunne kanselleres fordi varen var sendt. Til tross for at Merete kunne dokumentere at e-posten var sendt til adressen de selv hadde oppgitt, og at hun aldri hadde fått varen levert, krevde de at hun måtte betale 899 kroner dersom hun ønsket å returnere varen. Merete bestridte kravet.
MANGE BLIR LURT: Rita Timofejeva er juridisk rådgiver hos Forbruker Europa. Hun hjelper stadig forbrukere som har handlet fra dropshipping-sider.
Mottok krav om betaling et halvt år senere
Merete hørte ikke mer om returkostnadene før i mars 2026, et halvt år senere. Til hennes overraskelse ble hun kontaktet av betalingstjenesten hun hadde brukt, med krav om å dekke returkostnadene.
– Jeg er jo litt redd for netthandel, og ville ikke betale med Visa, påpeker hun og forklarer at hun derfor brukte en kjent betalingstjeneste som et alternativ.
Hun trodde betalingstjenesten ville gi en ekstra trygghet hvis noe gikk galt og sendte inn dokumentasjon om både avbestillingen og at hun aldri hadde mottatt varen. Betalingstjenesten kontaktet leverandøren og kom tilbake med en nedslående beskjed.
– Ut fra brevene deres virket det som om jeg hadde mottatt bordet, men ikke ville betale for returen, forklarer hun.
Hun opplevde at de la mest vekt på det leverandøren hadde svart, og at de ikke tok hensyn til vedleggene hun hadde sendt. Det hele var frustrerende. Hun prøvde å få dem til å se på bevisene hun hadde vedlagt, men det førte ingen vei. Da varslet de at de ville ta saken videre til Forliksrådet.
Ville ta saken til Forliksrådet
Når en sak blir sendt til behandling hos Forliksrådet, må man betale et gebyr for behandling og eventuelt et ekstragebyr hvis det blir fysisk møte. Den som taper saken, kan bli pålagt å betale både disse gebyrene og eventuelle sakskostnader til motparten. Det ville ikke Merete risikere.
– Jeg tenkte at nå har dette pågått for lenge, sukker hun.
Siden hun opplevde å ikke bli trodd, var hun redd for at det samme ville skje igjen. Derfor betalte hun returkostnadene for bordet – et bord hun aldri hadde mottatt. Hun forteller at hun hadde trodd at rettighetene hennes ville bli bedre ivaretatt, og er overrasket over hvor vanskelig det var å bli trodd og få hjelp.
– Det blir liksom bare svada alt dette med angrerett, og så er det ingenting som gjelder.
Saken ble løst hos Forbruker Europa
Forbruker Europa ble tidlig koblet på saken. Deres vurdering var at Merete hadde gjort alt riktig fra start. Gjennom samarbeid med forbrukerkontoret i landet der dropshipping-siden holdt til, klarte de til slutt å få tak i leverandøren.
– Vi sendte over all korrespondanse som Merete hadde tatt vare på og klarte på den måten å bevise at hun hadde gjort alt riktig. Selv om Merete hadde sendt over den samme informasjonen selv, opplever vi dessverre tilfeller der leverandører tar saken mer alvorlig når instanser som vår blir koblet på, forteller saksbehandler og juridisk rådgiver Rita Timofejeva.
Det endte med at leverandøren gikk med på å overføre pengene tilbake til Merete.
Selv om perioden har vært stressende, er hun glad for hjelpen og at ting løste seg.
– Jeg føler at kontaktpersonen min, Rita, har trodd på alt jeg har sagt og dokumentert. Hun har stått på for meg og vært enig i at jeg har rettigheter i det som har skjedd. Det er jeg utrolig glad for, sier Merete.
Hun avslutter med én klar oppfordring til andre som handler på nett:
– Vær veldig obs på hvem du bestiller fra. Sjekk hvem som faktisk står bak nettsiden, og ikke stol blindt på hvordan nettsiden ser ut. Jeg skulle ønske at jeg hadde undersøkt mer først, avslutter hun.
Slik ser du om en nettbutikk driver med dropshipping her.
Forbruker Europa bistår i enkeltsaker mellom forbrukere og næringsdrivende, og gir råd og veiledning til forbrukere. Forbruker Europa fører ikke tilsyn mot næringsdrivende. I Norge er det Forbrukertilsynet som fører tilsyn med at næringsdrivende overholder forbrukervernreglene.