Utsatt for svindel? Her er noen tips

Publisert 17.02.21
Forbruker Europa er daglig i kontakt med forbrukere som opplever å ha blitt svindlet på nett. Svindel og bedrag er når noen lurer til seg verdier de ikke har rett på. Vi har samlet noen tips til hva du kan gjøre hvis du blir utsatt for svindel.    Ved svindel og bedrag – kontakt politiet […]

Forbruker Europa er daglig i kontakt med forbrukere som opplever å ha blitt svindlet på nett. Svindel og bedrag er når noen lurer til seg verdier de ikke har rett på. Vi har samlet noen tips til hva du kan gjøre hvis du blir utsatt for svindel. 

 

Ved svindel og bedrag – kontakt politiet

Et første tips hvis du er svindlet, er at du bør kontakte politiet umiddelbart. Ikke bare kan du få kompetent rådføring, men desto tidligere politiet varsles og involveres, desto mer sannsynlig er det at de kan bringe tilbake det tapte. Økokrim sin desk kan kontaktes her: desken.okokrim@politiet.no. Politiet kan nås på 02800 eller på https://www.politiet.no/.

 

Det finnes mange former for svindel, og her er noen typer.  Forbruker Europa ofte blir kontaktet om. På slutten av artikkelen har vi noen råd til deg som er blitt utsatt for svindel.

 

Oppsøkende kundekontakt

Som utgangspunkt driver ingen seriøse finansforetak (slik som banker, forsikringsfirmaer, verdipapirmeglere, osv.) med oppsøkende kundekontakt. Blir du kontaktet av noen som tilbyr deg investeringsprodukter eller billige forbrukslån, er det Forbruker Europa sin erfaring at dette som hovedregel vil være svindelforsøk.

Bilde: Paweł Czerwiński, Unsplash

Bitcoin-svindel

Nå som prisen på bitcoin og andre kryptovalutaer stiger, øker også interessen hos publikum for slikt. Når det kommer til bitcoin, snakker Forbruker Europa ofte med forbrukere som har betalt uten å få valutaen overført. I slike tilfeller har forbrukeren blitt tilbudt å kjøpe bitcoin til under markedsverdi. Husk at hvis noe høres for godt ut til å være sant, så er det som regel også det.

 

Verdiløs kryptovaluta

I tillegg finnes det svært mange andre ulike former for kryptovalutaer. En annen vanlig svindel er at en nyoppstartet kryptovaluta blir presentert som den neste bitcoin. De som blir svindlet får ofte tilbud om å bli med i en nynotering av kryptovalutaen før prisen skyter til værs, en såkalt «ICO» eller «Initial Coin Offering» (som tilsvarer «IPO», eller «Initial Public Offering», som er en nynotering av et firma på børs). Det som er vanlig i en «ICO»-svindel, er at de som kjøper seg inn blir sittende igjen med en verdiløs kryptovaluta mens bakmennene selger seg ut umiddelbart, og kryptovalutaen dør.

 

Falske investeringsplattformer

Forbruker Europa blir også kontaktet om falske investeringsplattformer, det vil si plattformer hvor du kan kjøpe verdipapir, men hvor du aldri blir eier av verdipapirene. I tillegg viser disse plattformene gjerne en fiktiv kursutvikling hvor kursutviklingen alltid er positiv. Svindelen avdekkes som regel når du ønsker å gjøre uttak eller realisere gevinster. Da stenges gjerne «plattformen» ned i tillegg til at du ikke lenger får kontakt med dem som driver siden. Forbruker Europa har også snakket med forbrukere som har fått tatt ut mindre beløp, noe som da gjør at plattformen virker ekte. Slik svindel kan derfor være svært vanskelig å avsløre på forhånd. Her gjelder det å gjøre forhåndsundersøkelser før du gir fra  deg penger. Har plattformen eksistert over flere år? Kommer det opp mange negative tilbakemeldinger når man googler plattformen? Har plattformen faktisk tillatelse fra Finanstilsynet til å drive investeringsvirksomhet?

 

 

Gunstige forbrukslån

I tillegg har Forbruker Europa blitt kontaktet av forbrukere som har fått tilbud om svært gunstige forbrukslån på 2-3 % effektiv rente, gjerne fra storbanker slik som DNB og BNP Paribas. Svindelen avdekkes når utlånsgebyr må innbetales før forbrukslånet utbetales. Når gebyret er blitt betalt, hører ikke forbrukerne noe mer fra dem som utgir seg for å være banken. Dette vil være en god huskeregel: En bank vil aldri kreve innbetaling av et gebyr før utbetaling av forbrukslån. Slike kostnader bakes inn i de månedlige avdragene. I tillegg vil bankene aldri gi forbrukslån uten kredittsjekk, og rentene er som regel aldri under 15-16 % for lån uten pantesikkerhet.

Bilde: Rupixen.com

 

Airbnb-svindel

Forbruker Europa blir også jevnlig kontaktet av forbrukere som har leid leilighet gjennom falske Airbnb-plattformer. Når man møter opp for å hente nøkkel, så eksisterer ikke leiligheten, eller så kjenner ikke de som eier leiligheten den angivelige utleieren. Her er det viktig å huske på at Airbnb aldri vil kreve betaling utenfor Airbnb.com-plattformen. Sjekk derfor at du er på Airbnb.com før du betaler, og  pass på at det er en grønn hengelås i nettleseren din når du betaler. Airbnb vil heller aldri kreve betaling gjennom bankoverføring, så hvis du blir spurt om å betale inn husleie gjennom nettbank og kontonummer, er det snakk om svindel.

 

Kjøp og salg gjennom FINN og andre brukthandelsider

Forbruker Europa blir også kontaktet av forbrukere som har blitt svindlet gjennom FINN.no og liknende nettsider. Her er det gjerne slik at svindlere utgir seg for å forhåndsbetale gjennom falske imitasjoner av betalingsløsninger som Western Union. Deretter sender selgeren varen til kjøper, som da ikke har betalt.

 

Hva gjør jeg hvis jeg har blitt svindlet?

Det første du kan gjøre er å kontakte politiet, enten på tlf. 02800, Politiet.no, eller Økokrim på desken.okokrim@politiet.no.

 

Har du blitt belastet på ditt bankkort (VISA eller MasterCard) bør du kontakte banken din og opprette kortreklamasjon. Hvis det er snakk om en uautorisert betaling, kan du ende opp med å betale en egenandel hvis du har gitt fra deg kortdetaljer. Er det ikke snakk om en uautorisert betaling, men der hvor refusjonskravet bygger på kjøpsrettslige innsigelser, bør du også rette dette til banken så fort det lar seg gjøre. Da er det du som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre svindelen, så gi banken alt du har av dokumentasjon som viser at du er blitt svindlet.

 

Hvis du har overført pengene gjennom vanlig bankoverføring, er bankens ansvar kun begrenset til de tilfeller hvor banken visste, eller burde ha visst, at betalingsmottager var svindler. Dette vil være svært vanskelig å bevise i praksis, og det er svindelofferet som har bevisbyrden på dette.

 

I mange tilfeller vil det kunne være en ide å få hjelp av advokat i svindeltilfeller. Her kan advokaten se om det er mulig å hente tilbake verdier, enten fra svindlere, eller gjennom banken. Mange har innboforsikring som dekker advokatbistand i slike tilfeller. Her er det vanlig at forsikringen dekker 80% av alle advokatutgifter opp til 100.000 kr, mot betaling av egenandel. Det er mulig å finne en advokat på Advokatforeningens nettsider https://www.advokatenhjelperdeg.no/

 

I grensekryssende finansavtaler kan det klages til FIN-Net (Finanslagenemda).

Forsidebilde: Bermix Studio, Unsplash